En vinter av ingenting...

Før, eller la det være etter jul. Ok, de er mørke. Men den holder seg godt i boden eller garasjen i vinter. Så lenge du holder deg på et dekk, en pall eller noen persiske tepper fra bruktbutikken og uten trekk. Kort sagt: det er en vinter av ingenting.

Så du kommer tilbake fra messen i Houten med noen kjøp, og du kan gå rett gjennom garasjen med dine nyinnkjøpte ting.

Et av disse kjøpene er ikke engang for en ekte klassiker, men for den - veldig klassiske - Mash 125 (fra 2017). Bremsestemplene hadde utviklet kromskorper etter å ha sovet ute i noen uker. Heldigvis hadde Bonne fra Mashpoint noe brukt liggende. Moderne produsenter leverer fortsatt deler, men knapt noen deler av deler lenger. For å forsyne ZGAN bremsekaliper med bremsevæske igjen, bestemte jeg meg for å fylle den opp fra bunnen. Teoretisk sett burde det gjøre blødninger unødvendig. En stor sprøyte med et stykke slange ble derfor kjøpt inn i Houten. Så langt har det gått veldig bra. Bare det måtte gjøres ute. Fordi KMZ var på broen og V65 var i veien. Ute=på bakken. Med sittematte på flisene... Men likevel. Det var fryktelig kaldt og det å reise seg igjen ble noe av en utfordring. Morsomt: For bare 50 år siden var det ikke noe problem å fikle ute. Men jeg klarte å reise meg. Mash står nå med bremsespaken teipet til håndtaket, og puster ut sitt siste pust. Fikset!

Neste fase: Tennpluggkabelen innskruingskontakter - kjøpt hos en vennlig østlig nabo, men selvfølgelig billigere hos BRAM-motorer - montert på de elektriske kranspulsårene til sideventilen. Ved innskruing må du først lage litt plass i gjengen. Dette gjør du med en syl og den nødvendige forsiktighet. For ellers vil du se poenget med at sylen stikker rett gjennom hånden din. Det er prøvd før. Og det ser ikke bra ut. Å ja: det gjør vondt og gir partneren din et skikkelig sjokk når du kommer inn og ber om et plaster. Nå som høyspenten kan gå uhemmet gjennom tennpluggledningene, har den gode ukrainske trehjulingen plutselig gnister igjen. Fikset! Kom med snøen!

Den klassiske V65-eren som jeg legger ut for salg – sjanseløst – i sommerferien er fortsatt fastboende. Til min kjærlighet oppfører jeg meg som om jeg har noe imot det. Men nå som den fortsatt er tilgjengelig, skal jeg gjøre den noe konvekse politiskjermen kompatibel med den sammenleggbare underrammen til V50 (?) kompissetet. Den foreløpig monterte V50 Nato-bakskjermen er for smal for det "fete" V65-bakdekket. Det jobbes det fortsatt med. Kanskje jeg sprayer det igjen til våren. Hos Action har de nesten helt riktig italiensk farge politiblå.

Min 700 cc V7 er, hørte jeg, en veldig sjelden, veldig tidlig modell. Det kan skape problemer. Men gjennom Jan Robers kunne jeg likevel få tak i ferske gummivarer og noen småting. På slutten av sommeren var det fortsatt noen forgassingsproblemer. Men nå er forgasserne demontert ned til de minste delene og de har putret fint i ultralydtanken. Det vil fungere snart. Å ja: Forgaffelen trenger fortsatt litt fersk ATF å drikke. Og takket være Google og MGCN vet jeg også hvor mange cc i hvert ben. Det jobbes det fortsatt med. Noe må også gjøres med snuppen. Det er gøy å gjøre med den nye sveisemaskinen min.

I mellomtiden pratet vi med John Searle fra Catawiki. Jeg møtte John for et århundre siden eller så da han konstant fulgte Chimène van Oosterhout under et mega motorsykkelarrangement. Det var ikke stalking. Chimène van Oosterhout var programleder for media og publikum. Men til tross for alle krøllene, kunne hun ingenting om motorsykler. Så John fulgte henne trådløst for å hviske tekstene hennes. Men den nåværende kontakten gjelder auksjon av to samlinger. John hevet et øyenbryn over bildene av en samling. Den andre samlingen appellerte virkelig til ham. Spennende! Vi snakket også om å formidle arv på to hjul. Dette er helt klart et vekstmarked for øyeblikket. Og Catawiki er en stor aktør på det feltet. Så disse nettsidene er her under preferanseknappen. Å drømme seg bort. Og å by veldig forsiktig...

Med Mash-bremsen igjen kan sigarer da kjøpes. For å varme opp motoren for oljeskift (kun 1 liter), kjører vi rundt Velperbroek. Og så er det påfallende igjen det som ble notert tidligere: Forbipasserende kjører gamle Guzzier og Transalps. Og noen ganger på en mos...

Det eneste såre punktet: Jeg hadde håpet å finne noen ruller med den fleksible rørtapen i Houten. Men det får vente til Rosmalen.